13 januar 2015

Bloggen er flyttet

Hei alle,
Bloggen er flyttet. Og det skjedde egentlig for lenge siden. Alle gamle blogginnlegg er flyttet til den nye bloggen. Denne (http://bokanbefalinger.blogspot.no/) vil bli slettet innen kort tid.

Her er adressen til den nye bloggen: http://levanger.folkebibl.no/blogg/

Ser deg der!

20 oktober 2009

Vekk meg hvis jeg sovner av Eivind Hofstad Evjemo (2009)

En uvanlig "frisk" og "ny" fortelling av en ung debutant fra Levanger, N-Trøndelag. Han skriver konsekvent fragmentatrisk og en smule forvirrende; det er ingen kronologisk handling, scener følger hverandre uten logisk sammenheng, det er uklart hva som er fortid og nåtid, "virkelighet" og fantasier og forholdet mellom skikkelsene skildres stilisert og distansert. Så kan man si at det er forfatterens suverene valg, noe som ligner mye på bregreper og innholdet i "le nouveau roman" fra Frankrike på 1960-tallet.

Bakteppet er likevel tydelige barndommsminner fra et besteforeldrehjem og et miljø hvor guttungen og hans familie tilbringer somrene. Gjengivelsen av bilder og de ulike sansningene er presise og noen ganger imponerende i detaljer.

-"Båten viklet seg ut som ei vifte bak oss, og greide så vidt å holde ut hele veien til land der de klasket døsig mot bergene og trakk seg tilbake. Jeg tenkte at lyden av motoren var den siste i verden, og at vi var et lite summende insekt i en bølgende åker på vei mot et hjem vi ikke lenger kjente". Forfatteren angir en mørk akkord... "moren hvisker inn i røret og smiler, man kan høre når noen smiler gjennom telefonen;" (...) Han står ute på altanet og roper at nå må vi alle følge med, han teller ned og plutselig skyter lyset opp i de snødekte trærne og jeg tenkte at skogen nå ble avslørt i et slags hemmelig overgangsritual, at det var noe her som den forsøkte skjule og jeg kunne ikke frigjøre øynene fra det, det var en spenning i bare det å se, som om det når som helst kunne tre et fantasidyr inn i bildet, en dypvannsfisk, en djevelrokke, en sverm maneter, eller et tropisk insekt, eller noe annet som bare fantes i fraværet av lys,"

Jeg leser også inn i fortellingen livets alle sider, gleder og sorg. Ikke minst det at døden innhenter oss alle, men noen alt for tidlig. Dette gjelder fortellerens søster og morfaren. Likevel ikke med overvekt på tristesse, men langt mer som en detaljistisk framstilling hvor leseren må frigjøre seg fra det grammatikalske riktige.

Det er stor kunstnerisk dristighet i formidlingen - impresjonistiske bilder - og forfatteren har lykkes med sitt prosjekt. Han lager en fortelling som tvinger deg som leser til å engasjere deg, observere og gi noe av dette tilbake til deg selv.

Jeg likte formen og innholdet og spår det vil komme mer spennende fra Eivinds penn...



Sveinung H.


Låne denne boka

16 oktober 2009

Løsrivelse av Stig Inge Bjørnebye (2009)


Idrettsmannen Stig Inge Bjørnebye ("Stiggy") har skrevet om det å være 23 år og bli solgt fra RBK til en av verdens største fotballklubber. Det har blitt en leseverdig bok, svært ærlig i uttrykket og derfor mer tillitsvekkende enn sportkjendislitteratur generelt.

Han spilte 75 landskamper for Norge og var profesjonell fotballspiller i England i ti år, først for Liverpool fra 1992 til 2000 og deretter to år for Blackburn. Tilsammen fikk han nesten 200 kamper på øverste nivå i England. Han avsluttet sin karriere som assistenttrener for Åge Hareides landslag (2003-06), før han tok over som hovedtrener for Start. Det ble hans triste sorti!

En stødig gutt fra Elverumstraktene - litt beskjeden, innadvendt, men med en sterk moralkodeks - blir plutselig stjerne. Nok av penger og luksus. Ingen ting mangler, bortsatt fra han tar mer og mer avstand fra seg sjøl som person og det livet han fører. Han fikk en bismak av alltid å få, uten å måtte gi tilbake.
Boka blir på mange måter en metode "for å få renset litt og finne ro". Tankekorset for leseren må være om dette har gått for langt. Hvor mye er to kjappe fotballbein verdt?

-"Jeg hadde en boble rundt meg som alle tittet inn i. 'Du må være den lykkeligste mannen på jorda', sa de. Så dro jeg hjem etter kamper, treninger og mottakelser og satt i mørket og hørte på trist musikk, og jeg var redd". (...) "Jeg tror det mørke og såre har ligget i meg som en motor hele tiden. Og det har vært viktige perspektiver. Skulle jeg gått gjennom en fotballkarriere på ti år uten det, hadde jeg sittet igjen med null", sa han under boklanseringen tidligere i år.

Forberedelser til kamper på Anfield Road er nok ingen søndagsskole. På en trening lykkes ikke "Stiggy", treneren spør hva som er problemet og Solørgutten svarer ærlig:
- "I'm fine. Just confidence. I was a bit out of touch".
Treneren ser på ham og svarte kjapt:
-"Ooh, fuck off, son".

Han lærte seg å takle det tøffe livet og kom heldigvis hjem i tide!



Sveinung H.

Lån denne boka

12 oktober 2009

Ikke dø, Sophie av Karsten Alnæs (2009)


-"Gavrilo summet seg, rettet på nytt munningen mot det som måtte være erkehertugen, og fyrte løs."

Dette er fortellingen om skuddene i Sarajevo som førte til første verdenskrig. Omlag 30 millioner mistet livet eller ble såret. Alnæs sier at denne terrorhandlingen fikk dramatiske konsekvenser for Europa med den russiske revolusjonen, mellomkrigstida med nasjonalsosialismen i Tyskland og fascismen i Italia, Holocaust og andre verdenskrig. Derfor er det interessant å lese denne romanen i en historisk sammenheng. Klok av skade har forfatteren denne gangen med henvisninger til kilder og videre lesning.

Historien foregår kun over noen hete formiddagstimer under erkehertug Franz Ferdinad og hans kones besøk i Bosnia-Herzegovina. Østerrike-Ungarn styrte over dette området, og serbiske nasjonalister begynner å røre på seg. Her hadde det ikke manglet på konflikter! Nå ulmer det spesielt blant de unge radikale og intellektuelle i Beograd.

Kan det bli en spennende roman all den tid vi kjenner utgangen? Ja, mener nå jeg. Fordi dette blir en psykologisk reise i hodet til fem av hovedpersonene; hertugekteparet, Trifko Grabez, Nedeljko Cabrinovic og Gavrilo Princip. Disse har så forskjellig utgangspunkt som tenkes kan, men likevel mange felles tangeringspunkt. De blir levende mennesker - noe forfatteren lykkes med gjennom å humanisere problematikken - med nære og varme relasjoner til barn, foreldre og besteforeldre. Alle er følelsesmessig knyttet sammen i familieenheten som bygger samfunnet tross ulikheter i tro, skikker og økonomi. Her blir leseren konfrontert med påstanden om at en terrorist kun er en terriorist. Nei, for så enkelt er det nok ikke. Ingen kan vanskelig stå helt alene, selv om noen likevel velger annerledes...

-"Skuddet smalt mot trommehinnene som et jordskjelv. (...) Verden gikk under i blod og brann. Et syn i svart og rødt."

Sveinung H.

28 september 2009

Ditt hellige rom av Christopher Jamison (2009)


Dagens livsførsel preges av travelhet og mangel på tid. "Matoppskrifter for travle mødre, tips for travle lærere, seminar for travle ledere - Hvis du ikke har det travelt kan du føle deg litt utenfor, vil reklamekvinnen si. That's life!
Det er jo alltids interessant å spørre hvordan har det blitt slik, og hva med før i tiden? Kostervesenets far i Vest-Europa er St. Benedikt av Nursia (480-550). Han gav råd til en italiensk biskop for omlag 1500 år siden. Dette var praktiske regler for å leve et godt kristen liv.
Ha,ha, sier noen.
Det er vel ingenting for dagens moderne mennesker med e-post og mobil hengende ved hoften klar for raske klikk.
Her kan det være lurt å tenke seg om en gang til.

Boken bygger på et BBC reality show hvor fire menn ble innvitert til å leve sammen med benediktermunkene i Worth Abbey i 40 dager og netter. Dette ble svært populært! De utvalgtes koklusjon ble at den åndelige tradisjonen satte spor i moderne mennesker som angivelig hadde sverget troskap til alle verdens moderne remedier. Kravet om frihet kunne influere på andre menneskers livssituasjon, og skape nye spørsmål og svar.

Boken er inndelt i to hoveddeler. Den første delen gir en innføring i hvordan Benedikt fant "inngangsdøren" til det gode liv. I del II kommer klostervisdommenes mysterier omkring; stillhet, kontemplasjon, lydighet, ydmykhet, felleskap, spiritualitet og håp.

Til slutt er den en lectio divina som blir høydepunktet i boken. Utgangspunktet er Lukasevangeliet, vers 11-32 om "Den bortkomne sønnen". Hvordan kan vi moderne mennesker i en grådig og egoistisk verden vektlegge ydmykheten. Ydmykheten er kjernepunktet i det gode livet. Det er nok bedre å spørre seg fram, enn å svare seg bort!
***
Apropos klosterliv; - Levanger har fått sitt Mariakloster og her vil det være et "retreat", hvor du noen dager kan finne et hellig, trygt rom i ditt liv. Spennende!

Sveinung H.


Lån denne boka

Det vokser et tre i Mostamägg av Britt Karin Larsen (2009)


-"Det flyr en fugl over landet, den ser bare skog, og atter skog, selv om det stiger røyk der det finnes hus eller kanskje en kullbrennerkoie. Det er en veiløs skog, om de der inn tenker seg til nærmeste store by må de først en omvei gjennom et annet land, så dårlige er stiene".
Her blir mye sagt!

Dette er en kollektivroman, hvor forfatteren med sitt poetiske språk åpner kapitlene med overblikket som fort fører leseren inn i handlingen til skogfinnene i et grenseland mellom elvedalene i Sverige og Norge en gang på 1800-tallet. Slektskapet til Hamsuns "Markens grøde" er lett å tenke seg, men kun en umiddelbar assosiasjon. Ingen tvil om at hun behersker dette stoffet fullt ut. Hovedpersonen blir navngitt. Den kloke, eldre kvinnen Kaisa. Den sterke, men litt naive gutten Jussi. Den ensomme nybyggeren Taneli, med selvpålagt soning. Og Lina som dukker opp med et barn i en bylt på ryggen, og skaper liv sammen med eneboeren på på Mostamägg. Folk utenfra som dukker opp i beretningen, har ikke navn; de er bare den gode, men svake presten, gjestgiveren, studentene, lensmannen...
Dette er et eventyr fra virkeligheten. Sårt og vondt, ja vel; men likevel ikke uten lyspunkter. Det er ingen romantisk skildring av folket fra skogene, men realismen "dempes" gjennom det poetiske språket og gjennom at forfatteren og Herre Jomala holder en bskyttende hånd over personene sine.
Tidligere har forfatteren skrevet en trilogi om romani-folket, og denne gangen er det altså skogfinnene som kom til Grensetraktene i Hedmark og Østfold på 1600-tallet fra nød og fattigdom i Finland og Sverige. I dette multikulturelle gamle samfunnet oppstår forbindelser til dagens globale samfunn. Tolleranse og aksept fra storsamfunnet både på den svenske og norske siden av grensen er viktige ting som hun belyser. Om det temamessig er litt hamsunsk så er det vel langt tydeligere at hun med denne romanen tar opp arven etter Finnskogens egen dronning, Åsta Holth. Det tror jeg de som kjenner hennes forfatterskap vil sette pris på.

"Det vokser et tre i Mostamägg" er blitt en vakker, lavmelt og høydramatisk bok. Slutten er en ekte "cliff-hanger" som gir håp om flere romaner om barske bjørnjegere, kåte kvinner og fordrukne prester.


Sveinung H.

Lån denne boka

15 september 2009

Klokkemakeren av Gjert Nygårdshaug (2009)


En forholdsvis liten roman i sidetall, men full av tidløse betrakninger, filosofiske overlegninger og burleske påfunn. Dette er blitt en stramt oppbygd historie, som i form og innhold har mye til felles med fabelen. Og det er fortelleren, urmakeren Melkior (Melk) Mussenden som gjør denne vidløftige historien til en litterær godbit. Hans veloverveide, langsomme og ettertenksomme fortellerstemme gjør denne lett dystopiske beretningen til en overraskende varm og rent ut sagt godmodig fortelling.

For i "Klokkemakeren" dreier det seg om intet mindre enn sjølve tiden med stor T, og hvordan den plutselig slutter å oppføre seg normalt. En dag sier Matilde, Melks kjærlige og intelligente kone at kirken er borte. Dette er en urovekkende opplysning fordi kirken kan ses fra vinduet til ekteparet Mussenden. Det skal vise seg at der kirken sto er det nå et digert hull i bakken. Samtidig begynner det å skje saker og ting med urmaker Mussendens kjære klokker. Han har nemlig 49 av de hengende rundt på stua, og de slår alle , med sine karakteristiske lyder, til helt bestemte tider. Men nå slutter noen av klokkene å slå, mens andre slår på de merkeligste tidspunkter - i det hele tatt virker det som om tiden ikke bare er gått i stå - men setter den lille landsbyen med 400 innbyggere, i forskjellige tidssoner, og etter hvert fører samfunnet ut i kaos.

Hver innbygger får sin egen døgnrytme, og forskjellen i tid mellom folk øker og øker. Det er i begynnelsen minutter, etter hvert viser det seg å være uker. Puben må holde kontinuerlig åpent for folk spiser lunch hele dagen, og natta med. Skolen stenges, matforsyningene stoppes og det militære tar kontoll over landsbyen.

Dette snur opp ned på samlivet mellom den pensjonerte urmakeren Melkior Mussenden og hans trinne frue Mathilde. For ham er det morgen, mens for henne er det kveld. Begge ser likevel den samme sola på himmelen! Urmakeren mottar kryptiske brev fra den myteomsuste Klokkemakeren som angivelig har kommet til området. -"Tiden er ikke rund eller firkantet, ingen strek eller linje, har ingen begynnelse eller ende, men er bare luften du puster inn og ut". Etter hvert innser Mussenden at Tiden er ute av rytme, fordi naturen er ute av rytme.
Også en tankevekker for våre politikere!!

Nygårdshaug skriver "i grenselandet mellom myte og vitenskap". Dette skrev Øystein Rottem i sin vurdering av Nygårdshaugs forfatterskap. Det gjør han fremdeles og "Klokkemakeren" bekrefter at han behersker dette "grenselandet".
Vel verdt å lese!

Sveinung H.


14 august 2009

Vidunderbarn av Roy Jacobsen (2009)


Det handler om sekstitallet i borettslagsblokkene på Tonsenjordet. Et oppskrytt, forløyet og misforstått tiår skriver forfatteren. Det er Finns tiår.

-"Vi har alle slags mennesker i dette borettslaget. Vi har en blind bokser og en svaksynt drosjesjåfør. Vi har to eldgamle søstre med en gråsprengt sjæferhund som gjør hver gang den hører ordet avis. Vi har folk som plukker 123 liter tyttebær hver høst og likevel er i stand til å ete dem opp. Vi har et mylder av små uregelmessige verb som kan klatre i takrenner og trær og bygge hytter og knuse ruter. (...) Her er folk som stammer og lesper, her er tonedøve menn som plystrer i trappeoppgangene, vi har en dame med åpen gane og en familiefar som kjøper ny Moskvitch hver vår, for å holde trua oppe, på sekstitallet. Her er folk som sender opp nyttårsraketter inne i leiligheten og sparker inn dører og slår hue i asfalten. Vi har til og med noen Høire-folk. Vi er en hel verden."

Det er Årvoll i Oslo 1961, i Jurij Gagarins, Kennedys og Berlinmurens år. Unggutten Finn er hovedpersonen, som bor med mutter'n og etterhvert leieboeren Kristian og halvsøstra Linda. Finn er en bråmoden gutt, han er god til å skrive og regne, har klisterhjerne, vet hva det norske folk drikker av "Eau de Vie" hvert år, kan rundetider fra skøytebanen og prisen på en Jaguar av Mark II-typen. Når han sier at han helst vil bli forfatter når han blir stor fnyser mutter'n av slikt tullprat. Likevel har nok alenemoren Gerd ambisjoner for sin sønn. De koser seg med å lese fra bøker sammen, og Finn liker godt å lese i leksikonet.

Finn er en gutt du blir glad i spesielt fordi han har en trygg moral til det som skjer. Spesielt hans forsvar av Linda - som det er litt mindre med - i skolegården og mellom kameratene. Store deler av fortellingen foregår noen herlige sommeruker i telt på Håøya. Rundt ham tegnes karakterene til Freddy 1, Boris, leieboeren Kristian, hjelperen Marlene, hennes kjæreste Jan, venninnen Tanja, de rare onklene og mor-sønn-forholdet.

Roy Jacobsen leverer en mesterlig barndomsskildring og språket er lett. Fortellerblikket er tilbakeskuende, og vi får bilder på godt og vondt (såre) ting i de voksnes og barnas verden. Gjennom tretti kapitler sørger han for at dette blir en "pageturner". Jeg tror du gjør klokt ikke å lese for fort. Det forhåndsreklameres med at dette skal være en såkalt oppfølger av "Seierherrene". Sjøl vil jeg påstå at den står vidunderlig godt alene.


Sveinung H.

Lån denne boka

Landsbyens blod av Yan Lianke (2009)


- "Da solen gikk ned over slettelandet i østre Henan, farget den jorden og himmelen rød som blod. (...) Stillheten ruget over landsbyen Ding. Livet liknet på døden. (...) Blodets rødfarge vek plassen for nattens mørke. Folk holdt seg innendørs og viste seg ikke."

Forfatteren tar utgangspunkt i det faktum at bønder på landsbygda i Kina, helt uvitende ble infisert med AIDS-viruset på grunn av organisert kjøp og slag av blod midt på 1990-tallet. Hørt om det?
Dette er en samfunnskritisk bok hvor forfatteren helt sikkert har måttet veie sine ord. Da det ble kjent at den anerkjente forfatteren hadde til hensikt å skrive om det som skjedde i hjemregionen gjorde sensurmyndighetene det klinkende klart; ingen utgivelse, intet salg og niks promotering. Likevel foreligger boka nå på norsk!

Yan Lianke bruker et lite landsbysamfunn som ramme på tragediens og sykdommens dramatiske konsekvenser. Ordene ligger i munnen på en død tolvåring - med humor, kjærlighet og besk satire - fra den andre siden av graven. Det er faren til den døde tolvåringen, som ikke døde av AIDA, men av en forgiftet tomat, som har organisert og tjent seg rik på denne handelen. Kynisk og rått har han overbevist en hel landsby om betydningen av å gi sitt blod til fedrelandet og fristet med stor rikdom til alle. Slurvete hygiene og likegyldighet overfor menneskelig nød fører alle ut i tragedien. Blodselgeren vet ennå at den enes død kan gi ham mer brød...

Lianke avslører et samfunn som i sin grunnholdning er menneskefiendlig og kynisk. En forfatter verdt å følge videre!


Sveinung H.