Bak kunstnernavnet Sjón gjemmer seg islendingen, Sigurjón B. Sigurdsson, som fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 2005 for romanen ”Skugga-Baldur”. Sjøl om boka er kort er fortellingen god, og i så måte kan han minne litt om en annen stor epiker Karen Blixen.Forfatteren har valgt å kalle dette en hypertekst, med ulike virkeligheter og mange historier i samme tekst. Bakteppet preges av gresk mytologis store drama om Jason, Kaineus og de andre argonautene om bord i skipet Argo på vei inn og ut av Svartehavet for å stjele tilbake ”det gyldne skinn”.
Kaineus er annenstyrmann på M/S Elisabeth Jung-Olsen, som seiler fra København i 1949, laster i en norsk fjord, men for å slå i hjel tiden underholder han forsamlingen med røverhistorier, fra en tid til sjøs i en mystisk mytisk tid. Historiene får han ved å legge en morken treflis fra Argos forstavn inntil øret. Ved bordet sitter også islendingen Valdimir Haraldsson og lytter skeptisk. Han er med på seilasen fordi han var godt bekjent med skipsrederens sønn, og de to delte en komisk interesse for fisk. Han har teser om det meste – en skikkelig nerd – og mener at vikingernes etterkommere (skandinaverne) har sterke gener og god helse på grunn av den fisken forfedrene spiste. Han nøyer seg ikke bare med å spise havmat, men forfekter vitenskapelige teorier om det nære slektskapet mellom fisk og mennesker i tidsskriftet ”Fisk og Kultur”.
En islandsk magiker om menn, kvinner, fisk og lidenskap.
Sveinung H.
Lån denne boken
Se andre bøker av forfatteren
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar