03 januar 2008

"Samarkand" av Amin Maalouf (2007)

Hvor ble det av ”Samarkandmanuskriptet” skrevet av den persiske poeten Omar Khayyam? I sin opprinnelse ubeskrevne ark laget av morbærtre etter en kinesisk oppskrift gitt i gave til Khayyam av en Kadi som betraktet ham som en genuin dikter, vitenskapsmann og filosof. (…) Behold boken. Hver gang en strofe tar form i hodet ditt (…) og forsøker å komme ut (…) skriv den heller ned på disse arkene som skal være skjult. Slik kunne Rubaiyaat-poesien blitt til i Samarkand 1072 e. Kr. Manuskriptet påstås å ha forsvunnet på den katastrofale jomfruturen til Titanic. Det er nesten så jeg tror på forfatterens ordmagi.

Maalouf blander fakta og diktning og skaper et fascinerende eventyr fra det 11. hundreåret i Persia, med brutale mord og politiske intriger, for så å skildre det moderne Iran 900 år seinere gjennom øynene til en amerikaner på leting etter det berømte manuskriptet.

Dette er en grundig og praktfull framstilling om poesi, filosofi og sjølsagt orientalsk historie. Full av detaljer fra historiske byer som Samarkand, Isfahan, Tibriz og autentiske personer som Khayyam fra Nishapur, Nizam al Mulk og Hassan Sabbah, grunnleggeren av den religiøsfanatiske Assassinerordenen og mange flere. Vi går ut og inn av sultaners og vizirers hoff og eksentriske romanser mangler det heller ikke på.

Men hvem var nå denne Khayyan? Foruten å være en av de største poetene i arabisk middelalder, var han også en betydningsfull astronom som kunne stille sultanenes astrologiske framtidsutsikter. Dessuten vinen og kjærlighetens poet, markert tilhenger av tankens frihet og uredd talsmann for forsoning og toleranse mellom folkegrupper og muslimske shiaer og sunnier. Problemstillingen er gjenkjennelig i dagens konfrontasjon mellom vesten og den muslimske verden.

Boken anbefales … en reise til en annen verden … fremmedartede steder og tanker…

0 kommentarer: