Svenskfödda Linda Olsson är en av de senaste årens mest uppmärksammade nyzeeländska debutanter. Hennes språk är balanserat och nyanserat, formen behärskad och hennes bok är både nyktert, klarsynt och gripande i sitt rättframma tiltal...
En mørk kveld i mars kommer den unge forfatteren Veronika til en bygd i Dalarna i Sverige. Her har hun leid et gammelt hus med den hensikt å søke ensomheten og stillheten for å skrive ferdig sin roman. Og for å komme over en stor sorg hun har opplevd på New Zealand. Hennes eneste nabo er en sky, eldre kvinne; Astrid. Hun er ensom og utstøtt av bygdefolket. De kaller henne bare ”heksen”, men ingen kjenner til de mørke familiehemmelighetene og den personlige tragedien som har gjort Astrid til den hun er. Eller de lukker øynene for det, og får heller ikke muligheten til å bli kjent med henne. Det er vel her mye av fortvilelsen i fortellingen ligger, og det er lett å kjenne igjen fordommene vi har overfor dem som ikke passer inn i malen. Sakte men sikkert utvikler disse kvinnene et spesielt vennskap og en ”sangfugl” trer fram (...) for tittelen ”Nu vil jag sjunga dig milda sånger”, er hentet fra et dikt av Karin Boye. Samtlige kapittel starter med et sitat fra kjente svenske lyrikere, og på den måten blir det også en liten reise gjennom litteraturhistorien.
Hennes roman er en ”work-in-progress-novel”, en roman som slutter med at forfatteren skriver, eller akkurat har skrevet ferdig, den romanen som vi nettopp har lest ferdig. Hun benytter seg av ulike miljøer og tidsepoker (New Zealand, Dalarna, Stockholm på 1920-tallet, London og en kort avstikker til Tokyo).
Det som läsare på andra sidan klotet sannolikt uppfattar som exotiskt bär upp den gemensamma erfarenheten av att vara människa.
...”när det dagas”.
En mørk kveld i mars kommer den unge forfatteren Veronika til en bygd i Dalarna i Sverige. Her har hun leid et gammelt hus med den hensikt å søke ensomheten og stillheten for å skrive ferdig sin roman. Og for å komme over en stor sorg hun har opplevd på New Zealand. Hennes eneste nabo er en sky, eldre kvinne; Astrid. Hun er ensom og utstøtt av bygdefolket. De kaller henne bare ”heksen”, men ingen kjenner til de mørke familiehemmelighetene og den personlige tragedien som har gjort Astrid til den hun er. Eller de lukker øynene for det, og får heller ikke muligheten til å bli kjent med henne. Det er vel her mye av fortvilelsen i fortellingen ligger, og det er lett å kjenne igjen fordommene vi har overfor dem som ikke passer inn i malen. Sakte men sikkert utvikler disse kvinnene et spesielt vennskap og en ”sangfugl” trer fram (...) for tittelen ”Nu vil jag sjunga dig milda sånger”, er hentet fra et dikt av Karin Boye. Samtlige kapittel starter med et sitat fra kjente svenske lyrikere, og på den måten blir det også en liten reise gjennom litteraturhistorien.
Hennes roman er en ”work-in-progress-novel”, en roman som slutter med at forfatteren skriver, eller akkurat har skrevet ferdig, den romanen som vi nettopp har lest ferdig. Hun benytter seg av ulike miljøer og tidsepoker (New Zealand, Dalarna, Stockholm på 1920-tallet, London og en kort avstikker til Tokyo).
Det som läsare på andra sidan klotet sannolikt uppfattar som exotiskt bär upp den gemensamma erfarenheten av att vara människa.
...”när det dagas”.
Sveinung H.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar