20 november 2008

Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson (2008)




.”Alt dette skjedde for en god del år siden. Mora mi hadde følt seg elendig i lengre tid. For å få slutt på maset fra dem omkring henne som var bekymra, brødrene mine særlig, og faren min, gikk hun til slutt til den legen hun pleide å bruke....”

Som i tidligere bøker beskriver han forholdet mellom nære mennesker, familiehistorier, som på overflaten virker stille og litt kjedelig, men som skjuler og kretser rundt hvorfor, hva og hvem? Han er en mester til å vise at det viktigste ligger mellom ordene.
Det krever at du ikke snarleser!

...”på begynnelsen av syttitallet, gikk jeg på en skole (bibliotekskolen?) ved Dælenenga i Oslo, på hjørnet av Dælenenggata og Gøteborggata”. Her var det et radikalt studentmiljø, mange idealister og halvstuderte. Kultur og politikk var ett. Flere droppet ut og begynte som Arvid å proletarisere seg. Tok seg jobb på T-banen eller i industrien som representanter for Folkets frigjøringshær.

I ”Ut å stjæle hester”, og i ”Det er greit for meg” er det fine skildringer av forholdet mellom far og sønn. I romanen ”Til Sibir” skriver han om et bror- og søsterforhold. Og i denne siste boka kommer forholdet til moren og brødrene vakkert og poetisk fram. Spesielt forholdet til broren som døde så tidlig.

Det handler om Arvid Jansen, og leseren svitsjes i tid, ypperlige tidsbilder fra slutten av 50- og 60-tallet, men nåtiden er det berømmelige året 1989 da muren faller. Da er Arvid 37 år og har sjøl et personlig fall. Han er nyskilt, og følger etter sin kreftsyke mor hjem til Danmark. Har hans danske mor flere hemmeligheter tenker jeg?

Tittelen skriver seg fra et dikt av Mao Zedong. På 70-tallet var Mao, Lenin og Marx sentrale ideologer. Elv i denne poetiske betydningen er noe strømmende og bortglidende, som også karakteriserer personene i denne boka.

Sveinung H.


Lån denne boka

0 kommentarer: