På sin femte års bryllupsdag tar han kona "på fersken", og Simon Smidesang ..."begynte med å rygge baklengs ut av livet sitt". Og hvor var det han dro?
Jo, han vender tilbake til Skoglibygda - besteforeldrehuset ute på landet - etter mange år som journalist i Oslo. I bagasjen har han også med urnen etter sin kunstnerfar August, noe som er problematisk nå som da han var i det levende livet. I bygda jobber han som landpostbud, og på denne måten kommer han tett inn på enkeltmennesker. Her hvor alle kjenner alt om alle og flere har en historie å fortelle - forunderlig nok - sjøl om kontakten folk i mellom er så som så.
Motsetningene er velkjente; foreldre mot barn, by mot land, kald grådig samtid mot gode gamle dager, uansvarlig bohemliv mot solid Per-Bufast-jordbundet-bondevett og ikke minst menn i 40-årskrise søker etter kvinnene de begjærer.
Jo, han vender tilbake til Skoglibygda - besteforeldrehuset ute på landet - etter mange år som journalist i Oslo. I bagasjen har han også med urnen etter sin kunstnerfar August, noe som er problematisk nå som da han var i det levende livet. I bygda jobber han som landpostbud, og på denne måten kommer han tett inn på enkeltmennesker. Her hvor alle kjenner alt om alle og flere har en historie å fortelle - forunderlig nok - sjøl om kontakten folk i mellom er så som så.
Motsetningene er velkjente; foreldre mot barn, by mot land, kald grådig samtid mot gode gamle dager, uansvarlig bohemliv mot solid Per-Bufast-jordbundet-bondevett og ikke minst menn i 40-årskrise søker etter kvinnene de begjærer.
Som dere skjønner er det mange likhetstrekk til hans mer berømte bok; "Snø vil falle over snø som har falt".
Sammenlignet med Per Petterson synes jeg han tid om anna blir litt klisjeaktig i formen. Personskildringene blir litt flate, noe en frodigere undertekst kunne bøtet på. -"Det var da han forsto at han måtte komme seg bort før han ble så full av følelser at han til slutt ikke følte noen ting lenger".
Postmannen og budbringeren Smidesang virker litt kjedelig på meg og kanskje tapte du Solvår Erichsen ikke noe på at han rygget ut av ditt liv på første side...
Kan leses kjapt!
Sammenlignet med Per Petterson synes jeg han tid om anna blir litt klisjeaktig i formen. Personskildringene blir litt flate, noe en frodigere undertekst kunne bøtet på. -"Det var da han forsto at han måtte komme seg bort før han ble så full av følelser at han til slutt ikke følte noen ting lenger".
Postmannen og budbringeren Smidesang virker litt kjedelig på meg og kanskje tapte du Solvår Erichsen ikke noe på at han rygget ut av ditt liv på første side...
Kan leses kjapt!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar