En bok om den ukjente Bernhard Herre som er hjelpeløs og ulykkelig forelsket i Camilla Wergeland, som beundrer og er avstandsforelsket i J.S. Welhaven, som egentlig elsker seg sjøl. Og sjølsagt dukker Henrik opp innimellom.
Den danske borgerfamilien Herre kommer til Christiania for å reise seg på nytt etter den plutselige konkursen i København. - "Det er den 4. mai 1819 og utsikten fra Ekeberg over Christiania langt der nede er allerede kjent ute i Europa,..."
Det er om livet i en viktig periode av norsk historie - 1830 til 1850 - romantikk og realisme i et klassedelt samfunn.
Det var nød, fattigdom, syfilis, søle og gjørme på den ene siden. Og så var det disse bedrestilte, som levde på en øy av nobelhet, kyshet og romantikk.
Bernhard er et merkelig barn - oversett av foreldrene og slettes ikke svigermors drøm - en outsider som i sin sosiale posisjon blir en viktig budbringer mellom prestedatteren Camilla og bergenseren Welhaven. Han er den mystiske mannen, stupforelsket i den begavede kvinnen og lyttende til lange og glødende monologer fra Welhavens munn.
I sitt andre ego er han både voldelig og alkoholisert. En skikkelig latsabb som strever etter å finne sin rolle i livet. Sin frihet og litterære drømmer søker han å finne på lange skogsturer med hundene i Nordmarka. En hamsunsk Glahn med geværet på skuldra, som dør 37 år gammel under tragiske omstendigheter. Tenkte han på Camilla der han lå uendelig alene og døde?
Disse tre personene lever i så forskjellige verdener, og Bernhard skulle så inderlig gjerne vist henne sin verden: "Lukten av jern og myr og morgen, dampen fra skogbunnen når den første sola treffer. Vannløperne som risser vei over det blanke tjernet. Sitringen fra maurtua; den slags stillhet. Han klarte ikke å la være å tenke på hvordan det ville være å kunne vise henne dette."
Forfatteren har laget et spennende plot som språklig er lett å følge...
Sveinung H.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar