Det handler om sekstitallet i borettslagsblokkene på Tonsenjordet. Et oppskrytt, forløyet og misforstått tiår skriver forfatteren. Det er Finns tiår.
-"Vi har alle slags mennesker i dette borettslaget. Vi har en blind bokser og en svaksynt drosjesjåfør. Vi har to eldgamle søstre med en gråsprengt sjæferhund som gjør hver gang den hører ordet avis. Vi har folk som plukker 123 liter tyttebær hver høst og likevel er i stand til å ete dem opp. Vi har et mylder av små uregelmessige verb som kan klatre i takrenner og trær og bygge hytter og knuse ruter. (...) Her er folk som stammer og lesper, her er tonedøve menn som plystrer i trappeoppgangene, vi har en dame med åpen gane og en familiefar som kjøper ny Moskvitch hver vår, for å holde trua oppe, på sekstitallet. Her er folk som sender opp nyttårsraketter inne i leiligheten og sparker inn dører og slår hue i asfalten. Vi har til og med noen Høire-folk. Vi er en hel verden."
Det er Årvoll i Oslo 1961, i Jurij Gagarins, Kennedys og Berlinmurens år. Unggutten Finn er hovedpersonen, som bor med mutter'n og etterhvert leieboeren Kristian og halvsøstra Linda. Finn er en bråmoden gutt, han er god til å skrive og regne, har klisterhjerne, vet hva det norske folk drikker av "Eau de Vie" hvert år, kan rundetider fra skøytebanen og prisen på en Jaguar av Mark II-typen. Når han sier at han helst vil bli forfatter når han blir stor fnyser mutter'n av slikt tullprat. Likevel har nok alenemoren Gerd ambisjoner for sin sønn. De koser seg med å lese fra bøker sammen, og Finn liker godt å lese i leksikonet.
Finn er en gutt du blir glad i spesielt fordi han har en trygg moral til det som skjer. Spesielt hans forsvar av Linda - som det er litt mindre med - i skolegården og mellom kameratene. Store deler av fortellingen foregår noen herlige sommeruker i telt på Håøya. Rundt ham tegnes karakterene til Freddy 1, Boris, leieboeren Kristian, hjelperen Marlene, hennes kjæreste Jan, venninnen Tanja, de rare onklene og mor-sønn-forholdet.
Roy Jacobsen leverer en mesterlig barndomsskildring og språket er lett. Fortellerblikket er tilbakeskuende, og vi får bilder på godt og vondt (såre) ting i de voksnes og barnas verden. Gjennom tretti kapitler sørger han for at dette blir en "pageturner". Jeg tror du gjør klokt ikke å lese for fort. Det forhåndsreklameres med at dette skal være en såkalt oppfølger av "Seierherrene". Sjøl vil jeg påstå at den står vidunderlig godt alene.
Sveinung H.
Lån denne boka
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar