En forholdsvis liten roman i sidetall, men full av tidløse betrakninger, filosofiske overlegninger og burleske påfunn. Dette er blitt en stramt oppbygd historie, som i form og innhold har mye til felles med fabelen. Og det er fortelleren, urmakeren Melkior (Melk) Mussenden som gjør denne vidløftige historien til en litterær godbit. Hans veloverveide, langsomme og ettertenksomme fortellerstemme gjør denne lett dystopiske beretningen til en overraskende varm og rent ut sagt godmodig fortelling.
For i "Klokkemakeren" dreier det seg om intet mindre enn sjølve tiden med stor T, og hvordan den plutselig slutter å oppføre seg normalt. En dag sier Matilde, Melks kjærlige og intelligente kone at kirken er borte. Dette er en urovekkende opplysning fordi kirken kan ses fra vinduet til ekteparet Mussenden. Det skal vise seg at der kirken sto er det nå et digert hull i bakken. Samtidig begynner det å skje saker og ting med urmaker Mussendens kjære klokker. Han har nemlig 49 av de hengende rundt på stua, og de slår alle , med sine karakteristiske lyder, til helt bestemte tider. Men nå slutter noen av klokkene å slå, mens andre slår på de merkeligste tidspunkter - i det hele tatt virker det som om tiden ikke bare er gått i stå - men setter den lille landsbyen med 400 innbyggere, i forskjellige tidssoner, og etter hvert fører samfunnet ut i kaos.
Hver innbygger får sin egen døgnrytme, og forskjellen i tid mellom folk øker og øker. Det er i begynnelsen minutter, etter hvert viser det seg å være uker. Puben må holde kontinuerlig åpent for folk spiser lunch hele dagen, og natta med. Skolen stenges, matforsyningene stoppes og det militære tar kontoll over landsbyen.
Dette snur opp ned på samlivet mellom den pensjonerte urmakeren Melkior Mussenden og hans trinne frue Mathilde. For ham er det morgen, mens for henne er det kveld. Begge ser likevel den samme sola på himmelen! Urmakeren mottar kryptiske brev fra den myteomsuste Klokkemakeren som angivelig har kommet til området. -"Tiden er ikke rund eller firkantet, ingen strek eller linje, har ingen begynnelse eller ende, men er bare luften du puster inn og ut". Etter hvert innser Mussenden at Tiden er ute av rytme, fordi naturen er ute av rytme.
Også en tankevekker for våre politikere!!
Nygårdshaug skriver "i grenselandet mellom myte og vitenskap". Dette skrev Øystein Rottem i sin vurdering av Nygårdshaugs forfatterskap. Det gjør han fremdeles og "Klokkemakeren" bekrefter at han behersker dette "grenselandet".
Vel verdt å lese!
Sveinung H.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar